Prosjekt Jorden-oppstigningen

I dag vil jeg dele litt av bakgrunnen for bokserien Prosjekt Jorden – Oppstigningen. Forsiden til den første boken har sin opprinnelse langt tilbake i tid. På slutten av 90-tallet etter den første kundaliniaktivering, malte jeg et bilde, uten noen anelse om at det en dag skulle bli inngangsporten til en hel bokserie. Selve maleriet forsvant senere, men heldigvis hadde jeg tatt et bilde av det. Mange år etter rekonstruerte jeg det digitalt – det føltes nesten som å hente frem igjen en glemt del av meg selv. Den første boken ble skrevet i løpet av to intense måneder i 2011. Det var en tung periode i livet mitt; jeg hadde brukket ryggen på to steder etter en sykkelulykke i Hongkong, sto midt i en skilsmisse og mistet samtidig min mor til kreft. Alt skjedde innen en kort tidsperiode. For å håndtere det, trakk jeg meg innover. Jeg søkte tilflukt i en fantasiverden. Historien bare kom. Uten plan, uten mål. Den skrev seg selv gjennom meg. Da boken var ferdig, ble den lagt bort i flere år. Jeg hadde ingen planer om å gi den ut, og ærlig talt husket jeg nesten ikke hva den handlet om.

Da jeg senere tok den frem og leste den på nytt, ble jeg overrasket. Ikke bare over historien, men over hvor personlig den faktisk var. Jeg forsto etter hvert at boken handlet om meg. Alle karakterene representerer ulike sider av meg selv – ulike faser i livet, erfaringer, følelser og perspektiver. Historien er en vev av virkelige hendelser, drømmer, ut-av-kroppen-opplevelser og fantasi. Alt flyter sammen. I den første boken har jeg faktisk besøkt alle stedene som beskrives – enten fysisk, i drømmer eller gjennom indre opplevelser. Da jeg skrev, tenkte jeg ikke over hva det var. Noen ville kanskje kalt det «downloads» eller kanalisering. Selv kalte jeg det noe langt enklere: fantasi. Science fiction. Etter at boken ble utgitt, hadde jeg ingen planer om å skrive mer. Det føltes som et lukket kapittel. Men noen uker senere skjedde det noe uventet. Jeg våknet en morgen, og hele bok to var der. Som en drøm jeg akkurat hadde våknet fra – klar, levende og komplett. Jeg skrev ned alt jeg husket så fort jeg kunne, og slik begynte arbeidet med oppfølgeren. Det var først i ettertid jeg så mønsteret. Den første boken var rød – som rotchakraet. Og den handlet faktisk om rotchakraet, uten at jeg var klar over det da jeg skrev den.

Bok to beveget seg inn i sakralchakraet. Heller ikke det forsto jeg med en gang; det var først da boken var ferdig at sammenhengen ble tydelig. Da gikk det opp for meg: Dette var ikke bare én historie. Det var begynnelsen på en spenningsserie og en reise gjennom alle chakra og hvor og hva vi alle går igjennom her på jorden.

Bøkene var ment som en spenningsserie for ungdom men jeg har i ettertid erfart at det er både menn og kvinner i alle aldre som også har funnet gleden i bøkene og det gleder kanskje meg mest. Tusen takk til alle lesere🙏♥️