Sjelen og høyere bevissthet

Noen ganger sitter jeg og ser ut av vinduet, eller går en tur uten mål og mening, og så slår det meg hvor utrolig merkelig det egentlig er å være menneske. Ikke på en tung, filosofisk måte, men nesten litt sånn småkomisk. Som om vi alle går rundt og later som vi vet hva vi driver med, mens noe dypere bare observerer og ler litt stille i bakgrunnen.

Og så begynner hodet å lage forklaringer. Små bilder, små historier som prøver å gi mening til noe som kanskje ikke kan forklares fullt ut. Dette er ikke nødvendigvis sant. Ikke nødvendigvis feil heller. Men det er en måte å se det på som gir meg en slags ro og som får meg til å trekke litt på smilebåndet.

Så jeg velger å se det slik:

En liten refleksjon eller kanskje en analogi om hva sjelen er og hva bevisstheten er. Sjelen kan sees som personlighet og karma. Som motoren i en bil, mens kroppen er selve kjøretøyet eller avataren. Og høyere bevissthet… det er Kilden, Gud, som erfarer seg selv.

Bilen (kroppen/avataren)

Det fysiske instrumentet som er midlertidig og tilpasset denne dimensjonen.

Motoren (sjelen)

Det som driver bilen. Den har sin egen “karakter” fordi noen motorer er kraftige, noen jevne og noen trenger mer vedlikehold. Karma kan sees som slitasjen og innstillingene motoren har fått gjennom tidligere reiser.

Sjåføren (egobevisstheten)

Den som tror den har kontroll, men som ofte bare reagerer på veien, trafikken og gamle mønstre.

Kilden/Gud (høyere bevissthet)

Den høyere bevisstheten er hverken sjåføren eller motoren. Den er selve impulsen til å reise. Den som ønsket å erfare bevegelse, friksjon, retning, tap og glede. Og den eneste måten å gjøre det på er å bli en bil som glemmer at den er Kilden.